Jeg har virkelig hatt glede av både chantingen på lørdager og diskusjonen etterpå. Det hjelper oss alle, det er jeg sikker på, som en støtte i treningen og ved å gi oss følelsen av å være en del av noe større. Sist lørdag var helt spesiell. Det ble en helt spesiell stemning siden det var en markering av Master Moys dødsdag. Den følelsen må jeg bære med meg hver dag!

Master Moy hjalp meg så mye med alle aspekter ved min helse. Han rådet meg sterkt til å chante. Det har alltid gitt en sterk lindrende og styrkende effekt både fysisk og mentalt. Når vi samles i chanting føler jeg en sterk gjenklang i sinn, kropp og sjel. Det er så fantastisk at vi gjør dette for verden!

Jeg skriver for å dele dagens opplevelse med chanting og diskusjon på Zoom.

Jeg setter som alltid stor pris på å få anledning til å være med i chanting med så mange. Min egen chanting føltes veldig god og falt godt inn med den som ble overført.

Et personlig minne: En gang på 80-tallet fikk jeg noen ganger i helgene mulighet til å delta i chantingen sammen med munkene ved et lokalt FLK tempel, og Master Moy kom ofte dit. Ved en anledning foregikk chantingen ved minnealteret, det var Goon Yam Gao Foo Ging og Dai Bay Jao, og Master Moy sa: “Det føles som om personen (den avdøde) står her midt i blant dere.” Master Moys ord understreket i det øyeblikket den umiddelbare nærheten i forholdet mellom den avdøde og chantingen.

Så da minnene om dette kom tilbake i dag under chantingen av Goon Yam Gao Foo Ging, fikk jeg en følelse av at Master Moy var til stede (for mitt indre så jeg ham i en kongeblå skjorte). En kort stund følte jeg meg trist, men så fortsatte jeg chantingen. Jeg følte at Master Moys ånd var med oss, og som det er blitt sagt fra dem som leder foreningen i dag så er arven etter ham levende og FLK organisasjonen fortsetter å vokse. Hans lære og undervisning er fortsatt verdsatt og levende for så mange på et dypt nivå både åndelig og fysisk.

Master Moy oppfordret oss ofte til å snakke om det internasjonale aspektet av foreningen vår og til å tenke på oss selv som en familie. Når jeg deltar i chantingen på lørdagene og lytter til diskusjonene, blir jeg minnet om at hvor vi enn er så er vi aldri alene og at vi alle støtter hverandre i vår praksis.

– Chris, Ontario

Jeg har nettopp vært med på chantingen mandag morgen, og jeg ville gjerne takke dere alle.

Jeg har ikke deltatt så ofte i chanting tidligere og det tok meg et par uker før jeg ble med i den internasjonale chantingen på lørdager. Det har vært både oppmuntrende og befriende. Jeg kan synge i vei i chanten uten frykt for å plage personen foran meg med min mangel på musikalitet og gale uttale. Slik blir jeg mye bedre kjent med de forskjellige chantene.

Og diskusjonen etterpå … vel hvor heldig kan man være? Der deler alle de internasjonale instruktørene sin kunnskap og erfaring med oss. Det er som å være på retreat hver uke. Det har virkelig hjulpet meg i min rolle som BC med å svare på spørsmål, og jeg prøver å oppmuntre så mange som mulig til å bli med på chantingen.

Og nå har vi jo i tillegg samlingene mandag morgen. For en vidunderlig følelse av samhørighet, det er fantastisk å se venner som bor så langt borte.

Med fare for å høres litt sentimental ut må jeg innrømme at jeg blir overveldet av følelser for Tai Chi familien som jeg savner.

Den andre virkningen av disse samlingene er at jeg umiddelbart får lyst til å trene. Så nå skal jeg gå i gang med donyus.

– Fran, United Kingdom

I dag morges deltok jeg på en zoom chanting med folk fra 22 forskjellige land. Det var deltagere samlet fra Spania, Nederland, Italia, USA og Canada: 1000 stemmer i chanting for verden.

Det øyeblikket som gjorde dypest inntrykk på meg var helt mot slutten da alle sa farvel.

Vi vet ingenting om hva som kan skje i morgen eller dagen etter den, men for en kort stund var “kraften” av 1000 stemmer og 1000 ansikter en trøst og oppløftning.
Vi er ikke alene…

Stor og dypfølt takk til alle som sammen bidrar til dette.

– Denise, Ontario, Canada

Jeg hadde over et par uker lurt på om jeg skulle bli med på chantingen på lørdagene, men hadde ikke helt tatt motet til meg. Jeg har nettopp begynt, er på starten av min tai chi reise og manglet selvtilliten. Men jeg var veldig fristet til å bli med og sammen med mange andre gjøre noe jeg aldri hadde prøvet før.

Så denne uken tenkte jeg at jeg fikk gjøre et forsøk. Og jeg er så glad for at jeg våget.

Jeg følte meg som del av noe stort da jeg var der sammen med så mange andre med et felles mål. På et punkt følte jeg meg helt overveldet, og veldig emosjonell, men også at jeg hørte til. Chanting med en stemme og med så mange. Det var sterkt.

Og like sterkt var det som ble sagt både før og etter chantingen: hvordan seremonien ble presentert og forklart, tenningen av røkelse, bukkene … alt snakket til meg.

Og etterpå … historiene som ble delt, følelsene og erfaringene. Jeg ble rørt, og måtte blunke hardt da møtet ble avsluttet. Og jeg følte takknemlighet.

Dette var min fjerde uke med zoom chanting, og jeg satt igjen med en dyp følelse av takknemlighet og glede over å ha kunnet være med på dette og for foreningen som gjør det mulig.

Min Taoist Tai Chi® trening gir meg ro og balanse gjennom denne pandemien, selv om jeg er i risikogruppen på grunn av helseutfordringer. Master Moys lære om en stille indre utvikling ved chanting og budskapet fra våre ledere nå om å bruke denne tiden til å utvikle selvdisiplin i egen trening og gripe muligheten til forandring har hjulpet meg til en dypere forståelse av at vi er ansvarlige for vår egen læring og utvikling.

Det at jeg nå har anledning til å reflektere over egen praksis og virkelig komme i kontakt med den indre opplevelsen har vekket en forståelse av hvor utrolig kraftfull denne kunstarten er. Nå oppnår jeg en stillhet og ro i sinn, kropp og sjel, ikke ved å forestille meg det, men bare ved å gjøre øvelsene.

Jeg vil gjerne takke dere for denne muligheten til chanting, for at dere deler tankene deres med oss og for at dere vier dere til å holde Master Moys visjon levende.

– Anne, Newfoundland and Labrador, Canada